Vrengt
Galleri Blaker Skanse 23.03- 7.04.19
«Huden er den fysiske grensen mellom den komplekse, levende verden av blodårer, ben og tarmtotter innenfor og det mangfoldige universet utenfor, komplett med mosedekkede steiner, bygater og ikke minst andre levende vesener - selv dekket av hud.
Verdenen innfor er en dobbel verden, skjult mellom grå og hvit substans og aktivt levende som elektriske signaler finnes et annet landskap, en mentale stjernetåke. Rom innenfor rom av minner, følelser, filosofiske smuler og drømmer om blomstrende kaniner. Huden heiner også om denne verdenen mot landskapet utenfor. Et indre og et ytre, begge landskap.»
Verdenen innfor er en dobbel verden, skjult mellom grå og hvit substans og aktivt levende som elektriske signaler finnes et annet landskap, en mentale stjernetåke. Rom innenfor rom av minner, følelser, filosofiske smuler og drømmer om blomstrende kaniner. Huden heiner også om denne verdenen mot landskapet utenfor. Et indre og et ytre, begge landskap.»
Utstillingen «Vrengt» var SEFF!s første prosjekt. Et resultatet av at vi i 2018 og 2019 jobbet tett sammen gjennom samtaler og ideutveksling knyttet til den kunstneriske prosessen, og på den måten påvirket hverandres arbeider. Prosjektet ble startet for å finne ut hvor et slikt samarbeide kunne ta oss. Samtidig med at vi dag for dag arbeidet frem hva dette prosjektet skulle være ble også gruppen som gruppe til. Prosjektets arbeidstittel var "Innsiden ut" men et stykke ut i arbeidet kom tittelen "Vrengt" til, og vi følte det passet bedre til den rå og ærlige prosessen vi var i. “Vrengt” fokuserte på huden som symbol på møtepunktet mellom den indre og ytre verdenen. Huden omslutter det indre universet og er samtidig den tynne hinnen mot den ytre verden.
Vi var tiltrukket av felles berøringspunkter i hverandres arbeider. Naturen som kilde i den kreative prosessen og bruken av organiske former og linjer og av hvordan vi tenkte om vår egen arbeidsprosess.
«Vi ønsker i dette prosjektet å fokusere på det som er de sjelelige markørene, fjellene i dette landskapet, der hendelser i livet setter spor på innsiden. Tittelen «Vrengt» henspeiler på dette ønske om i overført betydning å vrenge seg og slippe de indre tankelandskapene ut.» Med et intuitivt tankelandskap menes en indre verden der både sanseinntrykk og opplevelsen av å være en fysisk kropp smelter sammen med erfaringer og minner. |
FloatingÅr; 2019 FLOATING handler om den søken vi alle gjør for å bli kjent med oss selv og alle de fasetter som til sammen utgjør et menneske. Hvordan finner vi frem og hvordan skal vi sortere hva som er oss selv og vår indre kjerne?
I østens filosofi er menneskers tanker sett på som en sans på lik linje med hørsel og syn. Vi er ikke våre tanker. Hva er vi da? Buddah ber oss om å ta et skritt tilbake; Du er ikke en separat tilstedeværelse, Du er koblet til alt som eksisterer i hele universet. Hvordan føles det å være vektløst, forholde seg stille, bare være og fokusere på egen pust og hjerterytme? Verket henger fritt i rommet fra taket, og vil tilpasses rommets takhøyde. Verket skal lyssettes, og skygge-effekter som oppstå forholder seg til ulike romlige elementer på stedet. |
Fortelling om forsvinnelse –
Beretning om beskyttelse
År; 2019
Materiale; porselen, ståltråd, lintråd, kobberrør
Dimensjon; (H,D,B) 200x60x50cm
Av; Anja Borgersrud
Verket omhandler en dualitet i hvordan man som menneske ønsker å møte og interagere med samfunnet og andre mennesker. Spennet mellom et ønske om styrke, og ønske om anonymitet i sårbare
situasjoner der man føler seg naken og blottlagt. Fortelling om Forsvinning manifesteres som en type usynlighetskappe. Behovet for å forsvinne inn i mengden, ikke stikke seg ut, ikke bli sett. Beretning om Beskyttelse fremstår som en type rustning, noe man ikler seg for å møte verden som usårbar, alt preller av denne rustningen. Beskyttelsessiden omfavner Forsvinningssiden og har en ganske stiv og statisk utforming, med plater i porselen iført sølv-, gull- og kobberluster festet sammen med ståltråd. Forsvinningssiden har mer draperte og tekstile kvaliteter. Runde plate av innfarget porselen trykket ut for hånd festet sammen med lintråd gir et mykt uttrykk som gir assosiasjon til hud\skinn. Verket henger fritt i rommet fra taket og vil tilpasses rommet det stilles ut i. |
Reisende Rom II
År; 2019 Livet er en reise, heter det, en gammel metafor. Som små universer triller vi gjennom dager og netter, samler opp inntrykk fra det større universet rundt oss, og vet ikke hvor vi skal. «Reisende Rom» handler om min opplevelse av å være en slikt lite trillende univers på tur. Samtidig handler prosjektet ikke om bevegelse, men om ro, om å slå leir.
Slå leir og betrakte hvor du er akkurat nå og aller helst, inviter noen inn til en prat. Noen ganger vet vi nemlig ikke selv hva det er vi trenger å få sagt, før vi har noen å si det til. Fordi forståelse ikke er noe som er, men noe som skjer – et møte. Jeg har det på denne måten. Jeg er et Reisende Rom og gjennom arbeid med installasjoner lager jeg leirplasser for å invitere andre inn. Ved min leirplass fortelles ikke en historie i ord, men i former, farger og taktilitet. Velkommen! Sitt ned ved mitt leirbål i en frosset malstrøm av inntrykk. Fra Kalil Gibrans «Profeten» «Tal til oss om selverkjennelse, Og han svarte og sa: Taust kjenner deres hjerter dagenes og nettenes hemmeligheter. Men deres ører tørster etter lyden av hjertets kunnskap (...) Dere ønsker å berøre drømmenes nakne kropp med fingrene. Og dette er riktig av dere.» |
Sort form
År; 2019 Verket består av en serie sorte keramiske objekter hengende fra taket, i dialog med flere versjoner av en malt sort form. Verket viser min reise fra å bevege meg fra maleri til ut i rommet med den samme formen.
Denne malte sorte formen har alltidrepresentert et relieff av en tredimensjonal form for meg, og det har tatt meg mange år å komme frem til den samme optimale formen uttrykt tredimensjonalt i rommet, som vises her. Denne sorte formen har fulgt meg i mange år, og er en manifestasjon på den optimale formen for meg - en enkel, nøytral sort form som ikke er passiv. Inne i den malte formen sees ingen spor, formen må forstås ved å lese omrisset og spor i omrisset. |
De Syv Cystre
År; 2019
Materiale; porselen,tekstil-hekleteknikk
Dimensjon; (H,D,B) 30x100x60 cm
Av; Anja Borgersrud
De Syv Cystre er et verk som er inspirert av historien om min mors syv cyster. Tittelen viser til hvordan man kan takle sykdom og smerte med
humor, slik moren min valgte å døpe de syv cystene i underlivet sitt for “De Syv Cystre” (etter fjellformasjonen på vestlandet). Verkets utforming og valg av sterke fargekombinasjoner undersøker overgangene mellom det vakre, humoristiske, ubehagelige og farlige. Jeg søker å skape dialog rundt tema om kvinnehelse og et veldig vanlig helseproblem som er litt tabubelagt og veldig personlig. Ved å utføre verket i hekleteknikk tar jeg i bruk en teknikk som tradisjonelt sett er sterkt assosiert med kvinnehåndverk. Dette gir også “livmordelen” av verket et mykt uttrykk, litt sigende og uformelig, og står i sterk kontrast med de harde porselenscystene, vakre men potensielt farlige. |
Sånn er det
År; 2019
Materiale; papirporselen
Dimensjon; (H,D,B) 30x120x80 cm
Av; Anja Borgersrud
“Sånn Er Det” er en skulpturgruppe som tematiserer behovet for å sette opp en fasade når man interagerer med andre mennesker, satt opp motden kollapsen som da kan skje når ingen er til stede.
Enkeltskulpturene er titulert “Noen ganger, “Av og til”, “I blandt” og “Som regel”, der sistnevnte skiller seg betydelig ut fra de andre. De tre første er utført i innfarget porselen i myke farger som gir kroppslige assosiasjoner. Disse er i ulike stadier av kollaps og oppsprekning. “Som Regel” har en strammere form og er tilført fem lag glasur. Det er hentydning av bulker og litt sprekker, noen steder skinner det innerste rosa glasurlaget gjennom de mere grålige, kjøligere og blankere fargene, men den holder likevel godt oppe både form og flate. |
The passing of Time
Verket viser 6 støpte former i utvikling og oppløsning plasser på en
gressmatte. Installasjonen tematiserer livets forgjengelighet og det faktum at vi fødes, lever og dør. Vi higer etter tidløshet, det smerter oss at tiden går, tiden smerter oss. Tiden er selve smerten. Verket er en kommentar til det abstrakte begrepet tid, som i vår forståelse ofte oppfattes lineært og således direkte kobles til livets forgjengelighet. Men er tiden lineær, eller er det bare en måte hjernen vår oppfatter forandring på? Av de seks formene, er en støpt i hvit betong, en er støpt i porselen og 4 i papirporselen. Jeg bruker materialiteten til å uttrykke en utvikling mot oppløsning. Betongens massivitet og tyngde mot det støpte porselens proposjonsbalanse og letthet til papirporselenets skjørhet - som gir en mulighet til å uttrykke oppløsningen og forvitringen. |