Rommet I
Prosess og produksjon
Takk til alle reddende engler!
Gipsformer med støp av porselens-halvkuler.
Porselenshalvkuler i første tørkefase.
Porselenshalvkulene etter råbrann. Mønstertest. Jeg fikk ofte spørsmål om hvor mange kuler jeg hadde støpt, men da det alltid for hvert trinn i prosessen ble en del svinn, tok jeg meg ikke tid til å registrere antall. Det var hele tiden viktigst å ha et overskudd av halvkuler for å ha en del ekstra å gå på.
Kuppelskjelettet under konstruksjon.
Første test av hele konstruksjonen. Ble raskt døpt om til "Fugleburet".
Bygging av kuppelhvelvingen del 1. Sikkerhet var veldig essensielt derfor ble det boret hull i alle porselens halvkulene og de ble festet til sortmalt hønsenetting med ståltråd. På den måten ble hvert festepunkt separat og dersom et skulle ryke ville minst to andre punkter holde. Inge halvkuler hadde mindre enn tre festepunkter. De stor halvkulene hadde betydelig mer.
Arbeidsmengden ble etterhvert så stor at jeg ble nødt til å innhente assistanse. Jeg leide inn Mina Boassen som assistent for å få pusset alle halvkulene etter råbrenningen og senere kom flere venner av meg til for å brette opp ermene. Her sitter Teresa Lewoc og hjelper til med kulefesting. Teresa burde hatt en medalje for tro tjeneste. Som du vet Teresa, så bretter jeg opp ermene for deg når du enn måtte trenge det. Jeg kan vade i sølevann eller smøre snitter, bare å spørre.
Deler til kuppelhvelvingen ferdig utstyrt med kuler. Det skulle bli seksten slike til sammen pluss den store sentersirkelen for å dekke taket. Her fikk jeg bruk for tankesettet jeg bruker når jeg konstruerer klær for å få alle delene til å passe sammen.
Pappas ekspertise ble også hentet inn. Min egen Reodor Felgen som alltid hjelper når jeg spør om løsninger på de underligste problemstillinger.
Sortmalt kuppel på plass i gallerirommet. Den ble delt i to for å komme seg gjennom døråpningen, her skrues den sammen igjen. Hele kuppelen ble konstruert som et byggesett av praktiske hensyn.
Det store senterstykket av hvelvingen ble festet på plass før kuppelen ble løftet på plass.
Noen kuler måtte festes på i etterkant fordi det ble enkelte hull i "kuppelveven" i skjøtene. Her hjelper Freja Bruun meg å pakke ut.
Da de forskjellige "mønsterdelene" med halvkuler skulle festes på plass var man helt nødt til å være to. En på innsiden til å holde og en på utsiden til å feste med strips. Her er Maylinn Mollan og Teresa Lewoc i sving.
Den spede begynnelsen.
Siste finpuss av kuppelhvelvingen. Kjekt å ikke lide av noen form for høydeskrekk.
Inngangspartiet på plass med ekstra hus av hønsenetting.
Hele kuppelen fikk et lag hønsenetting og et indre lag med lyd og lysisolerende tekstil. Utenpå ble det så trukket enda et lag med samme sorte tekstil for å sørge for mest mulig lysisolering på innsiden. To andre av mine reddende engler var Maren Sigfridstad og Adham Almassri, som hjalp meg til langt på natt i innspurten.
Øystein Pedersen hjalp meg med den elektroniske delen av arbeidet. Montering av lys og programmering av lys-syklusen. En gang når jeg blir stor skal jeg lære meg alt han kan.
Yttertøyet strykes - ble ganske mange meter tekstil til sammen.
Mammas ekspertise innen søm sørget for at ting til slutt hang sammen. Neste gang verket settes sammen kommer jeg til å lage et nytt yttertrekk, da det materialet jeg hadde valgt var mindre samarbeidsvillig.
En uke senere etter utstilling tok det oss fem mennesker og fire timer å demontere og pakke alt. Det var det for denne gang.