Reisende Rom
Ofte vet vi ikke hva det er vi vil si før vi har noen å si det til: Fordi forståelse ikke er noe som er, men noe som skjer –
et møte.
Velkommen inn!
Reisende Rom er et prosjekt, som består av installasjoner og tekst. Prosjektet tar utgangspunkt i en fiktiv reise hvor de forskjellige installasjonene, de Reisende Rommene, markerer én natts leirplass. Jeg utforsker disse romformene som et bilde på mennesket og det mentale rommet som vi alle bærer med oss hele tiden.
Akkurat som mennesket har derfor de Reisende Rommene en utside og en innside. Utsidens form antyder, men skjuler samtidig det rommet som skapes på innsiden, derfor må man bevege seg både rundt og gå inn i installasjonene for å danne seg en oppfatning av helheten og sammenhengen.
Innsiden er et eget univers, avhengig av, men samtidig forskjellig fra utsiden. Både utside og innside forandres og utvikles, på grunn av møter som skjer underveis på reisen. Ved hvert leirbål er Rommet litt forandret fra sist natts leir, om to måneder vil Rommet ha forandret seg enda mer.
Som mennesker søker vi å dele våre erfaringer og opplevelser av verden med hverandre. Åpne oss opp eller invitere andre inn. Samtidig har vi også behov for å beskytte oss selv mot den samme virkeligheten og mot andres blikk. Vi frykter å ikke bli forstått, men trenger dialogen med andre for å forstå oss selv. En barrière er selve kommunikasjons- formen. Hvordan kan man egentlig invitere et annet menneske inn i sitt eget lukkede og private «mentale rom». Det er denne problematikken jeg arbeider med i dette prosjektet.
Det er min egen reise jeg beskriver, siden mine mentale rom er de eneste jeg med rette kan uttale meg om. Når jeg kaller det en fiktiv reise så er det fordi det strengt tatt ikke er snakk om en reise i tradisjonell forstand, men en dannelsereise en slags jakt på og dokumentasjon av mine fascinasjon for virkeligheten omkring meg. Som en oppdagelsesreisende samler jeg og arkiverer inntrykk, i form av fotografier, tekster og lydopptak.
Ved bruk av forskjellige materialer skaper jeg så fysiske avatarer eller manifestasjoner av mine mentale leirplasser for å undersøke om fysiske rom kan beskrive mentale rom, i det håp at materialer og form kan gi et språk til den ikke- verbale. Det fysiske rommet har jo den fordelen fremfor det mentale at andre mennesker kan inviteres inn til et sansbart møte, og det er det jeg ønsker å gjøre.
Akkurat som mennesket har derfor de Reisende Rommene en utside og en innside. Utsidens form antyder, men skjuler samtidig det rommet som skapes på innsiden, derfor må man bevege seg både rundt og gå inn i installasjonene for å danne seg en oppfatning av helheten og sammenhengen.
Innsiden er et eget univers, avhengig av, men samtidig forskjellig fra utsiden. Både utside og innside forandres og utvikles, på grunn av møter som skjer underveis på reisen. Ved hvert leirbål er Rommet litt forandret fra sist natts leir, om to måneder vil Rommet ha forandret seg enda mer.
Som mennesker søker vi å dele våre erfaringer og opplevelser av verden med hverandre. Åpne oss opp eller invitere andre inn. Samtidig har vi også behov for å beskytte oss selv mot den samme virkeligheten og mot andres blikk. Vi frykter å ikke bli forstått, men trenger dialogen med andre for å forstå oss selv. En barrière er selve kommunikasjons- formen. Hvordan kan man egentlig invitere et annet menneske inn i sitt eget lukkede og private «mentale rom». Det er denne problematikken jeg arbeider med i dette prosjektet.
Det er min egen reise jeg beskriver, siden mine mentale rom er de eneste jeg med rette kan uttale meg om. Når jeg kaller det en fiktiv reise så er det fordi det strengt tatt ikke er snakk om en reise i tradisjonell forstand, men en dannelsereise en slags jakt på og dokumentasjon av mine fascinasjon for virkeligheten omkring meg. Som en oppdagelsesreisende samler jeg og arkiverer inntrykk, i form av fotografier, tekster og lydopptak.
Ved bruk av forskjellige materialer skaper jeg så fysiske avatarer eller manifestasjoner av mine mentale leirplasser for å undersøke om fysiske rom kan beskrive mentale rom, i det håp at materialer og form kan gi et språk til den ikke- verbale. Det fysiske rommet har jo den fordelen fremfor det mentale at andre mennesker kan inviteres inn til et sansbart møte, og det er det jeg ønsker å gjøre.